slavinnens blogg

Tiden går.
Fort.
I alle fall for oss.

Ikke fullt så fort for ulike etater, dog; Sverige er minst like tregt som Norge i så måte.
I går, 14. november, fikk jeg nemlig brev fra ”Socialförvaltningen” (de som tar seg av skjenkebevilgninger). Det var svaret på min söknad om jeg kunne få bruke den ene gressplenen utenfor herrgården til uteservering av alkohol også, og ikke bare den hellelagte plassen (som befinner seg i skyggen av huset på kvelden).
Joda, det fikk jeg...
- problemet er bare at jeg leverte söknaden personlig, 21. mai!

Men jeg bör vel ikke klage; det tok bare 6 måneder (og at utesesongen er passert med forholdsvis god margin, er vel en bagatell, tror jeg?)
Selve skjenketillatelsen tok det jo 14 måneder å få!
Så at en bitteliten utvidelse i areal tar 6 måneder, står kanhende i relation til 14 måneders behandling av en ”större” sak...
*sukk*

Jaja, vi jukset litt i sommer, vi...
- og serverte utepils, også på gressmatten.
Anmeld oss, da vel!

Dungeons og andre rom skrider frem.
Det er kjempemorro!

Og nu får vi faktisk det bordellet vi allerede er beskyldt for å ha, av idiotiske naboer.
Husker dere den gamle TV-serien ”Kruttröyk”? Med ”Festus” og ”Miss Kitty” og ”Kitty's saloon”?
Vi er nesten ferdige med ”Kitty's whorehouse”; bare litt ”finpynting” igjen.
(Men pokker så skuffet naboene kommer til å bli, om de tror de kan snike seg ned for en ”snabbbis” i lunchen *flirer*)

Forresten: ”Anvendbar” får nu en ”söster”.
”Anvendbar” selv er jo ganske kjönns-spesifikk; i alle fall i forhold til hvem som står på utsiden.
Våre gode venner som gav oss ”Anvendbar” fikk et anfall av likestillings-behov, og har, efter mye tenking, kommet opp med en slags motsats, hva kjönn angår.
Det blir en artig innretning, som inneholder både ”queeingschairs” og andre muligheter...

Et hemmelig prosjekt er på gang.
Hverken jeg eller min kjäre vet hva det er, og det skal vi visst ikke få vite heller, för rommet er klart. Vår deltagelse i prosjektet ble redusert til en samtale om hvor stort rom det var behov for, om de fikk lov til å male tak og vegger, og om de fikk låne våre sveiseapperat, eller om de måtte ta med eget. Så i felleskap fant vi frem et passende rom (det ble Dungeon nr. 1), og derefter har vi fått forbud mot å gå inn der.
I går kom ”prosjektlederne” med en tilgenger full av jern og stål, noen spann maling, og store sölpesekker med ”noe” i, som de begynte å bäre inn. Og mens jeg skriver dette, hörer jeg at de bärer store gass-sveisen avgårde...
*spennende*

Selv sitter jeg og pussler sammen romplasseringen for nyttårsfeiringen.
Vi har påmeldte både fra Norge og Sverige, noen reservedansker (fra Skåne), og et par interesseanmeldelser fra selve Danmark, så dette kan bli morro!
De förste gjestene kommer allerede 26. december, og et par av dem blir helt til 4. januar; det er 9 hele dager, inkludert to weekender, så det blir mange muligheter til å benytte seg av alle de spennende rommene vi har fått opp.

Dog er den en stor skam at vi er så lite flinke til å fotografere; vi rett og slett glemmer å ta bilder. Både underveis (det kunne jo väre morro i eftertid å se hvordan ting ble til) og når noe er ferdig...
- det er ferdige ”leke-rom” vi ennu ikke har fått somlet oss til å ta bilder av, dessverre.
Men en del bilder av disse rommene har vi i alle fall fått ut på hjemmesiden til ”The Mansion”: http://www.bdsm-mansion.se/gallery.php

Jeg håber mange kommer til nyttårsfeiringen; det er så hyggelig med huset fullt (nuja, det skal litt til, da *ler*) av folk, som er i godt humör og koser seg fordi de kan leve ut noen av sine mange drömmer...

Javisst, det er helt sant...
- jeg trenger nye horer!

I fölge naboer driver jeg nemlig bordell.
???
Joda, det "vet" de, nemlig.

Men siden jeg ikke har tjent en krone på prostitusjon her i huset, må det jo väre fordi horene er for dårlige!

Så altså, jeg trenger nye horer!
Fort!

Ja, nu har det hendt igjen...
- vilt fremmede mennesker "går tur" INNE i huset mitt!

Her satt jeg ved PC'n, klokken 23 i går kveld, og surfet litt rundt efter å ha vært i dusjen (jada, på snusk-sider *ler*)...
- og hørte en mannstemme borte ved baren.
Antok selvsagt at det var min kjære som snakket i telefonen, og brød meg derfor ikke.
Men så hørte jeg en ukjent kvinnestemme, og lurte på hvem i all verden han hadde fått på besøk på denne tiden av døgnet!

Stemmene kom nærmere og jeg dro håndklæ tettere rundt meg, før jeg reiste meg opp for å forsøke å snike meg ned servicetrappen, og bort en annen vei.
Men i det jeg stikker ut av kjøkkenkontoret, går jeg rett på et par...
- og det er selvsagt forsent å komme seg vekk.

Jeg ser efter min kjære, men han er ikke å se.
Så sier de; "vi bare går her og ser oss litt rundt, vi!"

Inne, i mitt hus???

"Døren stod åpen, skjønner du, og siden det stod en jeep utenfor, antok vi at det bare var noen håndverkere her, så vi fant ut at vi skulle gå inn og se oss litt rundt..."
(forøvrig en 2000 mod. Ford Explorer, ingen "jeep" *fnys*)

Lurer på hvor mye de gikk rundt i huset, før jeg hørte dem???
Var de innom kinkycorner'n min?
De har i alle fall minst gått inn hovedentreen, opp 2 store innendørs trapper, gjennom store baren, gjennom den store ballsalen, og inn på kjøkkenet...
- hvor mye mer har de gått igjennom før de kom opp begge trappene???

Jaha, sa jeg...
- så om en dør står åpen, synes dere det er helt greit å gå inn i andre menneskers hjem???

"Jamen, det har jo vært behandlingshjem her en gang, og vi ville bare se oss rundt" var svaret. Kvinnen i paret føyde til "huset er jo så fint!"

Ja, sa jeg, syrlig, iskaldt og meget irritert...
- det ER fint. Det er derfor jeg kjøpte det! Men jeg kjøpte det ikke fordi det skulle fungere som offentlig turområde! Er det vanlig for dere å gå inn i andre mennesker hjem bare fordi døren står åpen en varm sommerkveld?

"Vi ville bare se oss rundt, da... døren stod jo åpen. Og vi er på Englagård, skjønner du" sa hun...
- som om DET er en forklaring!

*Utdyping følger*
Englagård (http://www.retreat.nu/) er et nabohus hvor en norsk "luring" med et svært så norskt navn (selv om han insisterer på å kalle seg Satyam, for det navnet har han fått av åndene), har blandet og mixet fra et utall religioner og annet; han har en fet budda på trappen ute, en indianertipi i hagen bak huset, yogastue og meditasjonsrom, driver med trommereiser og auralesning, har en åndelig guide som heter Vincent og er fransk adelsmann fra det 16-århundre som prater gjennom ham når han er i transe (på perfekt gammelsvensk, dog) samt tarmskylling (for å nevne noe...)
- for ikke å forglemme kurs som "Retreat - Love Explosion", "Succékursen", "Att leva med Englar", "Englahealing", "Företagsintensiven", og en mengde annet jeg synes er ganske så merkelig. (I alle fall når vi ser voksne kursdeltagere komme trippende og hoppende hånd-i-hånd ut av Englagård, på vei inn i parken vår, hvor de omfavner trærne...
- "krama trär" er visst viktig, om man skal elske verden.)
Han har en mengde besøkende som betaler meget godt for å være med på disse tingene han driver med, og vi ser jo at han ler hele veien til banken.

Så kvinnen i paret fortsatte; "huset er jo fint, det er så pent her, hva skal dere gjøre med stedet nu?"
Jeg freste: Først og fremst må vi visst sørge for å LÅSE DØRENE!!!

Likevel tok de seg GOD tid ut, selv om jeg fulgte dem og formelig dyttet dem i retning utgangsdøren, mens jeg fortalte dem i tydelige ordelag hva jeg synes om fremmede som går tur i mitt private hjem klokken 23 en sommerkveld, fordi "døren stod åpen"...
- og de bare snakket om hvor pent det var, og at de bare ville se seg om, og døren stod åpen og de var på Englagård.
De synes overhodet ikke å ta det til seg at jeg synes de var idioter som mente at det å spasere rundt i fremmde menneskers hjem var OK.

Og jeg lover; det smellet som kom fra den store hoveddøren når de endelig stod så langt utenfor at jeg klarte å lukke den, var så hardt at min kjære hørte det der han brukte vinkelsliperen i kjelleren i lavdelen, laaangt unna!
Det smellet hørtes over hele området her!
*tunge, doble eikedører er supre å smelle med; da bør folk forstå at man mener alvor!*

Så i dag satte jeg opp et stort skilt i parken; skikkelig skilt med gul reflexbakgrunn, rød kant, og sort skrift, akkurat som offisielle skilt:

VARNING
Här slutar svensk lag.
Detta område vaktas av
en dubbelpipig haglbössa
3 dagar i veckan.
Gissa vilke

Ja, så er julen over for denne gang...
- nesten.
Og jeg overlevde denne julen også.

Hvorfor er det så ufattelig vanskelig for enkelte å skjønne at jeg IKKE bryr meg om julen og alt den fører med seg?
Hvorfor MÅ man kjøpe gaver man egentlig burde vite at mottageren ikke vil ha?

Min mor og min søster LATER som om de skjønner; det er flere år siden de sluttet å gi meg julepresanger...
- MEN:
Like sikkert som at solen står opp i øst, kommer de med "vinterpresanger" et par dager før jul.
Hvem er det de forsøker å lure?

OK, så kom med presanger da...
- om det er så inn i hel%¤#£ viktig for dere.
Men kan dere da ikke komme med noe dere vet jeg mulig ville sette pris på, om dere absolutt MÅ gi en kamuflert julepresang?
Jeg har gjentage ganger sagt at DERSOM jeg ønsker meg noe, så er det f.eks. en gepard, eller en manitee.
(“Adopt an animal”: http://www.eaaa.net/conservation.htm)
Men neida!

Og riktig nok har min kjære og jeg snakket om at vi, engang, skal gå "helt over styr", og lage Herregården om til den ultimate parodi på "amerkansk X-mas"; en RIKTIG "Tacky X-mas", med ALT som hører til; her skal det være så mye blinkende lys og lysgirlandrere at vi må legge en egen skjøtekabel rett inn i reaktoren på Bärsebäck, og kan discobelyse hele mellanSverige!

Det skal det ikke være en enkelt opplyst rensdyrprofil på taket, nei...
- HELE flokken skal plasseres på mønet: Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Comet, Cupid, Donner, Blixen og selvsagt Rudolph; alle med blinkende lys i buken, og Rudolph med egen discobelysning i mulen i tillegg.
Selvsagt skal vi ha rosa plastflamingoer med røde skjerf og julenisseluer på plenen i parken.
For ikke å forglemme en haug med nissehjelpere i grønne bukser (og lys i baken), og en enorm fet St.Claus som vrikker og vrir seg til syntetiske "rocking around the x-mas-tree" mens han stadig stønner "ho ho ho" med en metallisk røst.
Det skal være stygge plastsnømenn som wobbler seg til syntetiske julesanger, mens plastgulroten vibrerer av dårlig smøring i maskineriet og gnissingen fra plastdelene nesten overdøver høyttaleren med julemuzak.

Vel: Lillesøs har satt en god start på "Tacky X-mas"...

Jeg måtte en kjapp tur til Norge for å ta EU-kontroll på bilen min (nei, man kan IKKE ta EU-kontroll i et EU-land, DA må man hjem til "utenforlandet Norge").
Jeg bestilte time på et verksted i Mysen, og der møtte mor og lillesøs m/ datter opp...
- med "vinterpresanger".

Helt ærlig orket jeg ikke engasjere meg, så jeg dro inn i nærmeste butikk og handlet de ting jeg skulle ha med tilbake fra Norge, mens de fylte bilen min; noe stort og uformelig pakket i plast ble satt inn i forsetet på passasjersiden, noen digre kasser bak, i tillegg til en del annet.

Joda; mye av det var OK; jeg holder jo på å bygge opp biblioteket mitt, så posevis med brukte bøker er avgjort hyggelig å få, samt noen stoffprøver min mor har gravet frem for å se på som mulige gardiner til den ene ballsalen. Samt noen ekstra takplafonder mor hadde fått til overs i sin nye leilighet; her er alt for mange rom med lysstoffrør i taket.

Men den uformelige tingen i forsetet ante jeg ikke hva var, og lillesøs bare smilte og sa at hun var spent på min reaksjon når jeg så den...
- dog kunne den stå ute, selv om den helst burde stå under tak, så hun tenkte seg under den utvendige trappen opp til mellomgangen mellom store ballsalen og baren.
Jeg sjekket ikke mer på den, lot den stå, og kjørte tilbake til Sverige.
Når jeg kom frem, så jeg at det var sølvglitter på setet (både mor og lillesøs vet at jeg ikke er begeistret for glitter), men jeg lot pakken stå et par dager; vi har flere andre biler å bruke.

Så skulle jeg pakke ut av bilen, og den uformelige pakken i forsetet ble båret ut...
- og efterlot seg en god neve med sølvglitter på setet, gulvet, og bakken utenfor bilen når jeg løftet den ut.

Sa jeg "tacky X-mas"?

En slags snømann, litt over meteren høy omtrent, laget av sølvsprayede kvister eller noe, surret rundt utenpå et stålskjelett. Med flosshatt i den ene hånden og sopelime i den andre. Og med 2 stikk-kontakter...

Joda; nissen er fyllt med "en duljon" små blå lyspærer inne i "kroppen", og hånden med hatten løfter hatten av og på hodet i ett sett.
Det manger bare at den sier "ho ho ho"!

Jeg lover; hadde den stått her når jeg overtok Herregåren, ville den blitt tilbudt han som kom og hentet et par lastebillass til en "loppis"!
Hva pokker har lillesøs tenkt???
1: Jeg liker ikke jul i utgangspunktet.
2: Jeg liker ikke vinter.
3: jeg liker ikke glitter og "stash".
4: Jeg liker ikke mekaniske pyntefigurer.
HURRA!
Hun har klart å kombinere alt-i-ett!

Jaja; kontaktene ble raskt dratt ut, og nu står den i et av rommene i kjelleren, hvor den skal få stå i ro og fred til vi skal lage århundredets "Tacky X-mas"...
- DER passer den udmerket!

Hva jeg gjorde på julaften?
Formiddagen spiste vi litt mat med min kjæres foreldre, efterpå la vi oss i hver vår ende av hjørnesofaen, med pledd over, og "slumret TV".
På kvelden satte vi oss inn i en lastebil og kjørte saltbalje; d.v.s. saltet riksveien bl.a. mellom Skärblacka og Nörrköping, samt en del tilliggende veier. En kompis av min kjære har salting og måking i området, og han ville gjerne ha fri på julaften og natt til 1. dag.
Vel hjemme ved midnatt, sov vi litt, før telefonen ringte, og vi dro ut med saltbilen igjen kl 6 om morgenen...
- de som feriet jul skulle jo komme trygt hjem med alle sine julegaver...

Tiden går, og endelig har jeg flyttet inn i mitt nye hus...

Endelig har jeg spist middag under krystall-lysekronen, i en spisesal hvor det, uten problemer, kunne värt dekket til 150 gjester til…
- men alt jeg jeg så var hvor skitne krystallene var, og innså hvilken ¤%£$& jobb det vil bli å få dem rene!

Jeg har sittet og ”dinglet” med et glass rosé-vin i en av husets barer, mens jeg hadde verdens dårligste samvittighet fordi jeg tok en pause…
- og samtidig planla noen endringer i akkurat den baren; det manglet noe vesentlig der: Store, strategisk plasserte kroker.
Men alle tykke messing-barrene langs bardisken og de marmorerte söylene i bar-delen, samt de store bärende stokkene som synes som bindingsverk mellom murbruket i den lille pub-delen, skal få stå; de gir avgjort inspirasjon (som gjorde at pausen ble mye lenger enn den burde blitt; det er så lett å drömme seg bort!)

Selvsagt har jeg ”gått meg bort” noen ganger, men har i alle fall funnet tilbake igjen; dog lurte jeg på om jeg skulle ende opp som et skjelett nede i kjelleren her en dag, innen jeg kom til et område hvor mobiltelefonen virket igjen, slik at min kjäre kunne bli tilkalt, og lose meg ut efter lyd.
Ja, for mobiltelefonen har värt mye brukt de seneste dagene; man kan ganske enkelt ikke rope på hverandre i et hus på 4.900 kvadratmeter.
*ler*
Så dagen efter dro han på Jula (finsk ”alt-mulig-kjede” à la Claes Olsson) og kjöpte små walkie-talkie’s som ble sagt skulle virke gjennom mye mur…
- la oss håbe de gör det!

Jeg har funnet de 3 isolat-cellene fra den korte tiden huset hadde som mentalinstitusjon (de er også i kjelleren), og jeg har funnet små ekstraisolerte, helt metallkledte rom/celler…
- som antagelig har värt brukt til lagringsrom for is gjennom de varme sommermånedene.

De virkelig enorme trärne i parken, bl.a. noen flotte eker, har stått siden huset ble bygget i 1902; og er et mektig syn!
Man kan bli dendrofil av mindre...
- og mellom dem ser man det glitrer i det lille tjernet som kun er et godt stenkast bortenfor, hvor en liten badebrygge ligger fristende.

Et 16-18 meter langt rom som er semi-bakkeplan (noen trappetrinn ned til det; så det har vinduer oppe på veggene, og selve gulvet er litt over meteren under gressplenen utenfor. Det har direkte adgang utenfra, men selvsagt også adgang innenfra huset) har forelöbig frembragt fölgende ideer; innendörs skytebane, en liten bowlingbane, eller en rullesköytebane (de 2 förste fristet min kjäre mest *ler*).

Jeg har faktisk gått ut og tatt bilen for å kjöre til en inngang i den andre enden av huset; det var raskere enn å gå gjennom bygningen innomhus *ler*

Bare det å kjöre heis i sitt eget hus, er en merkelig fölelse (synd den store heisen bare går en etasje opp i den ene flöyen). Denne heisen er forholdsvis nymontert, og ganske moderne, antagelig noe de forrige eierne måtte innstallere for å få godkjent den gamle ballsalen til offentlig bruk; de har jo brukt deler av huset til restaurant og nattklubb.
Men den lille gamle vareheisen i originaldelen av huset går fra kjeller til toppen, så den må vi få igang igjen; kjekt å kunne sende opp mat fra kjökkenet til leiligheten jeg innreder på toppen

Men èn ting er sikkert; jeg kommer til å hate nökler!!!
Alle dere som har en liten isboks eller kanhende en haug ”ymse” nökler liggende i en skuff; pris dere lykkelig fordi dere ikke har sväre kasser og bötter!
Når jeg fant en stor skuff med nökler, og en stor bötte ved siden av med flere, ble jeg matt…
- men når jeg åpnet velvet (jada, det er et eget velv der, så stort at man kan sette inn både seng, stol og mer til) kom sannheten for en dag; der lå det så mye nökler at jeg tror jeg har flere av dem, enn de har på Ullersmo!
I sväre esker lå nökler som ikke engang er tatt i bruk; de kommer rett fra låsesmeden. 50 og 60 og 70 nökler til samme lås, merket med en kode (da er det ”bare” å finne ut hva koden betyr, eller ta med seg nöklene rundt, og pröve seg frem!)
I tillegg kommer alle de böttene og kassene med nökler som har värt i bruk, mange ”single” nökler, og mange store nökkelknipper…
- en grovsortering må til, först; jeg skal, så langt jeg klarer, sortere like nökler sammen, og så blir det en rundtur med ”verdens störste nökkelknippe” for å finne ut hvilke dörer som krever hvilke nökler (skulle hatt en slave til bäringen og noteringsarbeidet; det bör jo noteres på en hustegning hvilke nökler som går til hvilke dörer).

Velvet, ja; et godkjent velv, som ikke bare er et ”brannskap” eller ”kassa-skap”, men faktisk et helt eget rom!
Hadde jeg hatt verdisaker til å fylle det rommet, skulle jeg tatt luksusferie resten av livet…
- nu ser jeg mer en praktisk nytte; VIP-gjester som vil ha en del personlige ting liggende på Herregården fra gang til gang de er på besök, kan låse inn sin bag eller koffert der, for sikker oppbevaring.
(For som celle for en slave er det vel litt ”overkurs” å stenge vedkommende inn i et riktig velv!!!)

Om noen synes det er morro å reparere gamle stoler, er de hjertelig velkomne!
Det er så mange rom i huset som er fulle av delvis ödelagte stoler at jeg blir ”matt i pelsen”; når en stol har gått opp i sammenföyningene, er den bare satt vekk, og når det ble for få like stoler igjen, er det kjöpt inn 100+ nye…
- jeg har kanhende 10 forskjellige stol-typer som tilhörer huset, mange fra huset var nytt, men i varierende antall om man kun ser på de som er hele.
Derimot kan jeg sikkert klare å finne frem tusen stoler til sammen (i alle fall virker det slik) om jeg fikk reparert alle de som, mer eller mindre ödelagt, står stablet fra gulv til tak i et utall rom.
Så finnes det noen med ”reparere-gamle-stoler-fetish” som föler seg kallet, er vedkommende hjertelig velkommen!!!
(Husrom og mat tilbys på stedet *ler*)

De med male-fetish er også hjertelig velkomne; det er mye som trenger males.
Noen vegger ville hatt godt av en omgang, et par takhvelvinger i trappehallen (over reposene) men også mange vinduer…
- så det er bare å melde seg *ler*

For en fölelse det er å gå rundt i huset!
Dimensjonene, utformingen av forskjellige områder…
- hva skal vi plassere hvor?
Men du verden så spennende dette er….