This is the personal blog of girlonwheel

Det var en venninne som fikk meg til å tenke veldig i går. Hun skal alltid diskutere, og "hvorfor", er favorittspørsmålet hennes virker det som. Det skal sies at hun har det veldig bra rundt seg. Hun har alt jeg egentlig skulle ønske jeg også hadde. Hun har mann og barn. Jeg ønsker meg veldig dette, men i går, da hun begynte å spørre hvordan det gikk med kjærligheten fikk det meg litt til å tenke. Kan egentlig ikke fordra å snakke om det, for det får meg til å føle meg til tider veldig ensom og lengselen etter en armkrok å kunne krype inn i på kveldene styrkes betraktelig. Men i går følte jeg ikke dette. Jeg kjente at ting egentlig føltes likegjyldig..Vil det si jeg har gitt opp, eller bare falt til ro med hvordan situasjonen er for meg?

Lystene er der selvfølgelig fremdeles, men jeg har liksom ingen "spennende" mannfolk rundt meg som tenner meg. Er de spennende, kan du i hvertfall banne på at de er opptatt eller i mitt tilfelle for tiden, er i gang med noe nytt. Noen ganger lurer jeg veldig på hvorfor jeg har så uflaks med kjærligheten. Jeg har hatt noen fantastiske kjærester, ja, men det ender alltid galt. Kjenner ensomheten spesielt i julen. Men det er fordi jeg 2 ganger nå har hatt kjærester som kom godt inn i familien, og som også ble invitert til å overvære julefeiringen med meg og min familie. Dette er noe jeg drømmer om å få oppleve.

Jeg opplevde noe rart, litt sårende, men samtidig godt i helgen. Jeg var på fest med brodern. Han (med fler) har hatt veldig problemer med å godta mine kjærester oppover årene, og nå som jeg har ting litt på avstand, skjønner jeg det med god grunn..hehe. Men i helgen kom jeg i snakk med brodern igjen ( av en eller annen grunn begynner vi ALLTID!) å diskutere meg og mitt kjærlighetsliv i fylla. Samtidig som det satt gode kamerater av han rundt oss, klarte han å si til en kamerat (som var med i samtalen..faktisk!) at "nei, **** skal ikke ha kjæreste!" Greit nok, han mente nok bare at "ingen mannfolk er bra nok for min søster"...men hallo...jeg vil ha noen nær jeg og!!!!! Jeg syns kjæresten hans er bra for han, hvorfor er det da ingen som er bra for meg????Skal jeg leve i ensomheten i evighet jeg eller? Forsåvidt virker det som en evighet allerede, selvom jeg har vært singel nå bare litt over ett år!....

Men jeg viser nok litt skeptisk uttrykk. Jeg er redd for å bli såra igjen. Har blitt såra nok nå...og da holder jeg meg heller unna. Dette er ikke bevisst, men det skjer bare automatisk. Når jeg føler det er noen jeg faller for, og ting kanskje går "litt for langt" følelsesmessig, trekker jeg meg unna igjen. Jeg vil jo ikke at det skal skje, men det skjer uansett hva jeg foretar meg for tiden..Skulle gjerne visst det, om det er bare fordi "Mr.Right" ikke har dukket opp, eller om det er redselen som tar styringa.....
I want to feel someone near again....

So long folx:)

Noen ganger lurer jeg på hvorfor et menneske blir glad i et annet menneske. Ja, jeg vet den følelsen er veldig god, men samtidig er den utrolig vond. Jeg personlig sliter litt med den følelsen for tiden. Føler jeg har mistet litt gløden fordi jeg har mistet troen på meg selv når det gjelder kjærligheten.

Til nå har jeg omtrent bare falt for de "gale" guttene som ikke er bra for meg på ganske mange forskjellige områder. For enten så er de jobbnarkiser, psykisk syke, gift, opptatt eller har noe prøvende på gang....Hvorfor faller jeg bare for disse gutta??? Hvorfor er det bare de "uaktuelle" gutta som sier jeg er en bra person? Fordi de slipper å engste seg selv? Jeg aner ikke, og det er irriterende faktisk.

Nå i det siste har jeg fått tilbake kontakten med en tidligere veldig god venn. Som jeg ja, har et godt øye til. Vi har flørtet ganske bra på nett for tiden, og til og med vært på cam, og dæææven han har bra kropp...hehehe...Er ingen hemmelighet at det kribler litt i kroppen når jeg ser han, og det han viser på cam...

Jeg må jo innrømme at tankene begynner å surre ganske kraftig til tider siden han ikke har noe problemer med å vise seg helt naken på cam for meg, ettersom vi har vært venner i mange år, og aldri egentlig snakket om at vi liker hverandre...Men, er det hverandre, eller er det bare jeg som liker han, og han generelt liker å vise seg på cam? Kjenner jeg blir forvirra av sånt, men tror samtidig det er fordi jeg ikke stoler på meg selv for tiden når det kommer til "kjærlighets tema"...Dette er en gutt jeg veldig gjerne kunne hatt et nærmere forhold til. Men samtidig er det noe som sperrer....Er han en gutt jeg vil kunne ha det bra med???

Det er ikke en følelse jeg liker å bære, nemlig det å være redd for å binde meg.. Jeg elsker nærkontakt, og er rimelig sugen på det, men samtidig...Når noen prøver seg, så er jeg med på det en periode, men så trekker jeg meg unna.....Det skjer hver gang og det er vondt. Jeg vil jo ikke være redd for å binde meg! Men samtidig så har jeg ikke ork på å miste fler heller..

Men men, tiden kommer vel for meg for å finne den rette også...etterhvert...

Da var enda en helg over og en ny uke snart i gang. Starten på uken kan bli veldig hard for jeg er kjempesliten. Det har vært tur til sverige i helgen. Gøteborg Open! Og for dere som ikke vet hva det er, så kan jeg gi en kort forklaring. Det er et stevne for barn og unge med fysisk funksjonshemninger. Vi har samme stevne her i Norge på sommeren, og vi kaller det Junior lekene, og da kommer svenskkene til oss.

Ta gjerne en titt på hjemmesiden i forhold til stevnet her i Norge: www.juniorlekene.org

Denne gangen var det altså vår tur til å besøke svenskene..
Det er kjempegøy å være med på denne turen. Selv er jeg for gammel til å være med å delta på stevnet, men jeg har gått over til å være med som hjelper/leder, og det er ikke akkurat en ulempe det heller. Jeg storkoser meg på disse turene. Her treffer jeg venner jeg ikke ser så ofte, samtidig som jeg treffer nye mennesker også. Det må da være en grunn for at jeg til neste år har 20 års jubileum i forhold til disse stevnene her!!!

Denne gangen har jeg vært med (litt) som støttekontakt for jenta jeg jobber med også. Det er så utrolig gøy å jobbe med denne jenta for jeg ser så utrolig glede i øynene hennes over at jeg er der for henne.
Det eneste kjipe er de gangene andre prøver å styre ting for meg. Det er ikke alle andre rundt meg som skal bestemme ting. Det er jeg, og hun jeg jobber med i fellesskap som skal finne ut hvordan vi to skal kunne jobbe bra sammen, og det syns jeg vi klarer utrolig bra uten hjelp fra andre. Jeg syns også det til tider kan være merkelig at personer kan bestemme seg for å ikke like en person bare fordi ting kanskje var litt annerledes for flere år siden. Greit nok at en selv ikke liker vedkommende, men en trenger ikke gjøre ting så surt for vedkommende at andre igjen ikke får skape sitt eget inntrykk av en person, men mislike vedkommende fordi en blir fortalt at "det er en dårlig person, hold deg unna"...Dette har jeg opplevd såpass mange ganger privat, så jeg vet hva jeg snakker om. Det er derfor viktig å skape egne inntrykk....Greit at andre forteller meg om andre personer, men la meg bestemme om jeg liker personen eller ikke....Vi er kanskje ikke så like???:)

For meg er det også viktig å gjøre en jobb jeg blir satt til (og som jeg tjener penger på). Det finnes noen som gjør en fantastisk jobb når foreldre og sånn er i nærheten, men kutter ting fullstendig ut når det ikke er noen i nærheten som kjenner en på den måten.
Når en er med å skal hjelpe en person, skal man være der til en hver tid, eller i hvertfall si ifra om en blir borte en stund. Vedkommende som trenger hjelp skal til en hver tid vite hvor hjelperen er! Greit, det er kanskje noen som kanskje reagerer på det jeg sier der, men det er sånn jeg ser det. Den som trenger hjelp skal ikke vente at en hjelper står på tå/hev for en med en gang, men man skal vite hvor en skal kunne skaffe hjelp om det skulle oppstå noe. Igjennom dette ble det en del, la meg på pent si "misforståelser".
Jeg var egentlig ikke med som støttekontakt i helgen, men jeg ble det ettersom at den personen som var der for å hjelpe, sjeldent var til stede. Hun hadde fått seg en annen venninne som hun hang med..Og det er faktisk ikke holdbart når personen som trengte hjelp må farte rundt for å finne vedkommende...og for så og finne hjelperen sovende på en benk. Vi alle var kjempe trøtte og slitne, men det er et ordtak som jeg syns egentlig sier veldig mye, nemlig: Helt om natten, Helt om dagen...og det er faktisk noe sant i det folkens!!!!

Vel vel, nå er jeg trøtt og sliten, så nå må jeg nok finne senga....Jeg gleder meg allerede til neste år!!!!!:)

Shop till you drop...eller stopp litt før..hehe
I dag har jeg hatt en veldig koselig da:) Har vært på shopping med ei ny venninne. Det er dama til en veldig god kamerat av meg, så han hadde et stort ønske om at dama hans og jeg skulle bli bedre kjent. Derfor sendte han oss to på shopping...(skummel tanke? ja, det syns jeg og..) Det var kjempekoselig og vi ble godt kjent. Vi var jo nødt til nå og prate sammen fordi det bare var oss to som var på tur. Det hadde ikke blitt det samme for noen av oss om vi hadde vår felles venn å støtte oss til. Da hadde jo praten helt sikkert gått igjennom han... Vi kom oss til slutt av gårde, etter at Kjersti faktisk!!! fant frem uten de store omveiene hun er veldig vant til å ta i Drammen...( ja jeg har bomma hver gang..til nå!!!hehe..) "Heldigvis" var det ikke bare jeg som var litt forsinka...Hun jeg skulle hente sendte plutselig melding (da jeg var på min bittelille omvei fordi jeg tok feil i en rundkjøring) og sa hun var litt forsinka..Og det gjorde jo ikke meg noen ting for jeg visste ikke hvor lang denne omveien kom til å bli, men den ble ikke så lang som jeg trodde den ville bli...:) *klappe meg selv på skulderen og si: Flink jente* hehe. Vi kom nå oss avgårde til slutt, og skravlinga og latteren satt løst. Det ble en del titting i butikkene, men det ble også litt shopping. Både gaver og bittelitt til oss selv...Det er noen ganger det bare er totalt umulig å gå forbi ting! hehe...MÅ bare inn og ta en titt...også kommer en ut igjen med pose i hånda..Fristelsene blir noen ganger for store, selv nå rett før jul!! Men jeg fikk jo startet julehandelen også da:) Vi fant oss en koselig kafé også. Der ble det frokost/lunsj. Frokosten ble kanskje litt heavy, men lunsjen var veldig god:) Etter noen timers shopping bar det hjem til gutta (ja det var faktisk noen gutteR som ventet på oss hjemme....hehe). Da vi fikk parkert, ble vi møtt av en helt nyyydelig kattepus. Fristelsen ble litt for stor, så pusekatten ble kost med, og tatt med inn for å vise gutta...Vet dette ikke er lurt, så den ble sluppet ut med en gang.) Det må forresten ha vært en jente-kattepus, da gutta virkelig fikk gjennomgå. Den beit nemlig begge gutta i øreflippen, mens oss jentene ville den ikke kose med....hmm guttegal katt???Vel, den ble i hvertfall sluppet ut igjen, og siden har ingen sett den...Ingen av oss i hvertfall;) Så den er nok trygt hjemme hos sin eier igjen:) Trygt hjemme er jeg også, etter masssse omkjøringer fra Asker og helt forbi Oslo....Liker ikke kjøre omkjøringer.....Ikke når jeg er sliten og vil raskt hjem! hehe...

Men en liten diskusjon vi havnet opp med i dag, var fyllekjøring. Jeg kjenner jeg får helt angst bare ved tanken. Jeg fatter ikke at noen i det hele tatt sitter å forteller at en har gjort det ikke bare en gang, men opp til flere ganger. Det var en av mine beste venner som fortalte meg dette i kveld, for jeg inviterte på fest om 2 uker..."ja vi kommer og drikker vi, også kjører vi hjem igjen, går fint det:)"...Det sier du bare ikke til meg. Da kan du faktisk ende opp med at jeg slår, om jeg blir virkelig forbanna. Hadde lyst å gjøre det i dag, for han ga seg ikke..Jeg har en bakgrunn som tilsier at jeg er virkelig i mot slikt...Faktisk i mot alt som heter rus om en går inn for å bli fulle eller helt borte med vilje. Bakgrunnen er ikke direkte overfor meg ( jeg har en medfødt skade, så ikke derfor jeg sitter i rullestol)...Men jeg har mistet mange nære meg pga rus og bilkjøring..Da gjør det veldig inntrykk på meg da en av mine beste venner sitter å sier dette til meg.....
Han kan vente seg at jeg gir han en vekker, om han gjør det foran meg:)

Hehe...skal si det er noen her i verden som over hodet ikke er redd for å spørre om ting . I dag fikk jeg nemlig et veldig åpent og ærlig spørsmål i posten min på nettby. Jada, jeg har profiler både her og der..hehe..Han hadde et så direkte spørsmål som jeg absolutt hadde kunnet fleipe bort, eller jeg kunne velge å svare seriøst tilbake. Jeg valgte det siste. Han spurte nemlig helt og holdent "hvordan er det egentlig å ha sex når en er funksjonshemmet?" Noen ganger syns jeg det bare er korttenkt og teit å spørre om sånt. Men jeg har lært meg til å gi et seriøst svar på spørsmål som kommer i forbindelse med min funksjonshemming å gjøre, og det er helt sikkert noen av dere der ute som også lurer på det, men ikke tør å spørre..Men la meg da få lov å svare med et spørsmål til dere. Hva er det som gjør at en tror det er så veldig "hokkus pokkus" med oss funkiser? Vi er da mennesker vi også, med følelser, lyster og fantasier. Det som kanskje er den største forskjellen innenfor dette, sånn overfor deg og meg , er at kanskje noen stillinger funker bedre enn andre, og som gir mer og bedre nytelse enn andre stillinger, pga nedsatt følelse og stive ledd. Men er det ikke sånn for funksjonsfriske også da, at en har 1 eller 2 favoritter framfor noe annet???
Jeg kan feks ikke ri en gutt. Det har jeg for stive bein til at jeg skal klare å nyte. Men det stopper da ikke meg for å ha sex for det! (Det er deet mangel på gutt som gjør..heheh) Men da får jeg/ vi jo bare finne andre stillinger som kan gi noenlunde lik nytelse som det å ri en gutt.
Jeg kjenner feks. ikke om jeg får orgasme, og jeg misunner dere som faktisk får det. Men jeg gidder ikke sitte å tenke på hva jeg ikke kan oppleve under sex, da det er så mye annet som tilfredsstiller meg maksimalt.
Jeg gikk nemlig lenge (etter at jeg som alle andre tenåringer begynte å tenke på sex), å funderte på om jeg i det hele tatt kom til å finne en gutt som i det hele tatt ønsket å ha sex med en "krøpling" som meg. Dog jeg kom goddt oppi 20 åra før jeg fant en som ønsket å ha sex med meg.
Jeg vet om mange funkiser som er godt oppi åra som ikke har hatt sex enda. Så jeg føler meg faktisk veldig heldig!